Martha Matilda Harper kom til verden i 1857 under svært spartanske kår i Ontario i Canada. Da foreldrene ikke haddråd til å forsørge henne ble Martha sendt i arbeid som tjenestepike kun syv år gammel. Historien om Martha Harper er en historie om en kvinne som mot alle odds skapte et forretningsimperium og blant historikere anerkjennes som oppfinner av franchisemodellen. Enkelte tilskriver franchisemodellen Roy Croc som bygde opp franchisenettverket til McDonalds på 50-tallet. Det stemmer ikke da Martha Harper over tretti år tidligere hadde hundrevis av skjønnhetssalonger drevet etter franchisemodellen på verdensbasis.
Det er riktig at Singer Sewing Machine Company allerede på 1860-tallet i USA brukte selvstendige agenter som fikk rettigheter til å markedsføre og selge deres merkevare. Franchisemodellen slik vi kjenner den idag med driftshåndbok og tett oppfølging fra franchisegiver ble derimot oppfunnet av tjenestepiken fra Canada.
Tjenestepiken
7-årige Martha var hardtarbeidende og pliktoppfyllende hos sin førte arbeidsgiver. Hun begynte arbeidet tidlig om morgenen og måtte som regel jobbe til sent på kveld. På søndager fikk hun fri på ettermiddagen mens resten av uken besto av husarbeid og bevertning av familien hun var stasjonert hos. Den usle lønningen hun fikk ble sendt til foreldrene som bodde en dagsreise unna.
Å jobbe som tjenestepike ga på ingen måte en naturlig karrierestige hvor man kunne jobbe seg opp og frem. Det hendte derimot at man skiftet familie og gikk fra å gjøre husarbeid i et hjem til et annet. Etter fem pliktoppfyllende år ble Martha forflyttet til villaen til Dr. Herriman. Herriman var av tysk opprinnelse og hadde jobbet med utvikling av hår- og hudpleie produkter tidligere i karrieren. Martha ble behandlet med respekt hos sin nye arbeidsgiver og viste stor interesse for Herimans profesjon og i særdeleshet hans kunnskap om hårpleie. I følge Martha sin selvbiografi delte Dr. Heriman formelen for hans hårpleievann på dødsleie i 1879. Jane Pitt som har skrevet den mest fullstendige nyere biografien om Martha Harper anser dette som usannsynlig og det var en overdrivelse for å skape et mer dramatisk bilde i selvbiografien. Det er derimot ingen tvil om at Martha i løpet av årene hos Dr. Haeriman fikk tilgang på unik kunnskap om hårpleie og hvordan fremstille effektive hårpleieprodukter.
Tre år etter Dr. Herimans bortfall, i 1882, satt Martha kursen for Rochester i New York. Fortsatt som tjenestepike, men nå full av drømmer og ambisjoner. Martha hadde en forretningside om en dag å eie og drive sin egen skjønnhetssalong.
Rochester – En by full av muligheter
Rochester er i dag en by med i overkant av to hundre tusen innbyggere. Da Martha ankom byen via båt over Lake Ontario for godt over hundre år siden bodde det ca. 60 000 der. Tross sin middels størrelse var Rochester en by som hadde et yrende gründermiljø. Kjente merkevarer som Xerox og Kodak hadde sin opprinnelse i gründermiljøet I Rochester på omkring samme tid som Martha flyttet inn hos sin nye arbeidsgiver.
På tross av at Rochester var en nyskapende by hvor gründere ble godt tatt vare på befant vi oss i en tidsepoke hvor det var totalt uhørt at en kvinne skulle starte sin egen bedrift. En ledende psykolog på den tiden, Dr. R. Frederick Marvin, definerte usunn kvinnelig oppførsel på denne måten: «For a woman to believe that she can exercise her will in order to accomplish a «mission in the world» is a symptom of disease».
At Martha I tillegg var en fattig tjenestepike uten noe form for formell utdannelse gjorde ikke forutsetningene hennes enklere. At hun hadde alle odds mot seg er nesten en underdrivelse.
Martha sitt motto var: «Be equal to any problem that arises. Never give up. Be the master». Hun hadde ingen planer om å la seg stoppe av Dr. Marvin eller personer med tilsvarende holdninger.
Vertsfamilien til Martha i Rochester ble raskt imponert over hvor dyktig hun var til å pleie håret og ansiktet til hele familien. Det begynte å versere rykter i de finere kretser i Rochester om at det fantes en tjenestepike med helt unike evner innen hårpleie. Snart pleide Martha håret til også venner og kjente av sin familie.
Det var på den tiden ikke vanlig å gå til en frisørsalong for å ordne håret. Det var mye mer vanlig at frisører og hårpleieeksperter kom på hjemmebesøk. Det skulle det snart bli slutt på.
Den første butikken
I 1888, etter å ha jobbet som tjenestepike i 24 år, var Martha klar til å sette sin forretningside ut i livet.
Hun hadde året tidligere testet dørsalg av sitt hårpleievann og fått positive tilbakemeldinger. Foreldrene hadde gått bort noen år tidligere og Martha hadde klart å spare opp 360 dollar i oppstartkapital.
De mest eksklusive butikkene i Rochester fantes i «the Power building» eid av eiendomsmogulen Daniels Powers. Her ville Martha åpne sin første butikk, Powers nektet å leie til tjenestepiken som ville starte egen virksomhet. Harper ga seg dog ikke så lett og etter å ha overbevisst en av de andre leietakerne om å støtte hennes sak ga Powers etter og inngikk en leieavtale. Det var likevel helt særegne klausuler i kontrakten som at han kunne kaste henne ut når som helst hvis salongen trakk seg et «lugubert klientell».
Dette var uansett en stor seier for Martha. Den første Harper Hairdressing Parlor åpnet 21. august 1888.
Franchisemodellen
Den første salongen til Harper ble en suksess, og Martha som den gründeren hun var så potensialet for flere salonger andre steder i USA.
Hvordan kunne hun åpne nye salonger raskt og effektivt uten betydelige økonomiske midler? Martha kom opp med løsningen som senere ble definert som franchisemodellen.
Martha Harper var aktiv troende og tilhørte bevegelsen «Christian Scientist» startet av Mary Baker Eddy. Baker Eddy hadde skrevet overordnede retningslinjer for hvordan kirkene i trossamfunnet skulle drives og så lenge man holdt seg innenfor disse så var det en betydelig grad av lokal frihet. Noen har hevdet at Martha muligens var inspirert av dette når hun kom opp franchisesystemet for Harper Method Shops.
Franchisesystemet som Harper innførte inkluderte en detaljert manual (driftshåndbok) på hvordan en salong skulle drives. Ved å følge denne malen ville man lykkes som innehaver av en Harper salong. Alle metoder og behandler som skulle tilbys ble beskrevet i detalj. I driftshåndboken fant franchisetakere også klare retningslinjer på hvilke holdninger som forventes av dem. Hver eneste kunde skulle være en vandrende reklame for Harper-metoden. Den innebær ikke bare høyeste kvalitet på selve hårbehandlingen, men også utsøkt kundeservice. I driftshåndboken kom det klart frem at profesjonalitet i alle ledd var forventet, og for eksempel «sladder og ryktespredning» var totalt uakseptabelt. Det sto: «Never permit gossip. Do not indulge in this self-degrading vice, either among yourselves or with your patrons.«
For å starte som franchisetaker i et nytt område krevde Martha Harper at den potensielle nye franchisetakeren la frem underskrifter fra personer i nærmiljøet som forpliktet seg til å støtte salongen hvis/når den åpnet. Martha var personlig involvert i hver nyåpning og lærte opp nye franchisetakere i hvordan de skulle drifte butikken.
De aller fleste franchistakerene var tidligere tjenestepiker og Martha Harper ga de en enveisbillett til en ny verden som butikkeier og forretningskvinne. Selv om Harper var nøye og forventet profesjonalitet av sine franchisetakere var hun også mild og viste enorm empati for «sine søstre». Da en butikkeier i Toronto falt på isen og brakk håndledet og ikke kunne ta seg av ventende kunder hadde Martha Harper en erstatter på toget I løpet av 3 timer. Martha som franchisegiver dekket alle kostnader med erstatteren. Som franchisetaker hos Harper skulle man aldri være alene og få støtte når man trengte det. Mens Rockefeller brukte store summer på sikkerhet i frykt for at en av hans mange fiender skulle prøve å ta han av dage var Harper elsket og respektert av sine franchisetakere, forretningsforbindelser, og kunder. Hun hadde hele 22 gjesterom i villaen hun kjøpte og hvis du kjente Martha var du alltid velkommen på besøk.
I 1920 lanserte Harper en egen enhet i konsernet sitt for trening av franchisetakere. Dette flere tiår før McDonalds opprettet sitt Hamburger-universitet.
Da den økonomiske depresjonen slo inn for fullt på 30-tallet hadde Harper over 500 butikker spredd over hele verden. Harper styrte også forretningsimperiet sitt trygt gjennom de mest turbulente økonomiske årene i moderne historie. Mens konkurrerende salonger kuttet marginene maksimalt for å trekke til seg kunder skrev Harper i nyhetsbrevet til hennes butikkdrivere:
«If other shops want to give waves, treatments, and shampoos for 50 cents, is that any reason why you should work for nothing to?»
Harper holdt fast på kvalitetsstempelet og prisene og mistet ikke en eneste butikk i løpet av depresjonen.
Kvalitetsstempelet til Harper tiltrakk seg også en rekke prominente kunder. Tsaren av Russland, Keiser Wilhelm av Tyskland, Woodrow Wilson, og flere medlemmer fra Europas kongehus var på kundelisten.
Her en kort video som beskriver franchisemodellen sin opprinnelse:
Martha Harper sin avgang
I 1912, 55 år gammel, innvilget Martha seg sin første skikkelige ferie- en fem dagers tur gjennom Yellowstone nasjonalpark. Her møtte hun sin fremtidige ektemann – Robert Arthur MacBrain. Enkelte vil hevde at Martha også her var en foregangskvinne da Robert var hele 24 år yngre enn henne.
Da Martha Harper på midten av 30-tallet trakk seg tilbake fra imperiet hun hadde bygget overlot hun driften til sin unge ektemann. Martha Matilda Harper levde frem til 3. august 1950. Hun ble 92 år gammel.
Fundamentet som Harper hadde bygget var så solid at merkevaren overlevde i lang tid etter hennes avgang på 30-tallet. Veksten stoppet dog opp og antall butikker ble gradvis redusert. I 1960 var det 300 Harper butikker på verdensbasis i motsetning til 500 da Harper ga seg. Den siste, og lengst levende, Harper butikken ble nedlagt i Rochester i 2013.
Norges første franchisebutikk
På begynnelsen av 60-tallet hadde Harper-kjeden hadde en butikk i Voldportgaten 70 Fredrikstad drevet av Ellen M. Kristensen. Dette er den eneste Harper butikken i Norge og etter alle solemerker den aller første franchisebutikken i Norge. McDonalds (som mange forbinder med franchsie-modellen) kom først til Norge i 1983. Rema1000 som også er kjent for sin franchisemodell startet først på 70-tallet.
Rochester Museum & Science Center som har overtatt Harper-kjeden sitt historiske arkiv har sendt alle dokumenter de har om Harper sin virksomhet i Europa til meg – og på begynnelsen av 60-tallet var det kun 3 Harper butikker i Europa hvorav den ene var Ellen M. Kristensen sin butikk i Voldportgaten 70.
Franchise er nå vokst seg veldig stort og det er ca. 100 000 ansatte i franchisekonsepter i Norge i dag. Pionerene i Norge innen franchise fantes på begynnelsen av 60-tallet i Gamle Fredrikstad.
Ledige franchisemuligheter i Norge i dag
Ledige franchisemuligheter blir ofte annonsert på Agenturer.no så om du er interessert i å starte som franchisetaker så kan du registrere deg på vårt nyhetsbrev.
Skrevet av Lars Hellestræ – Agenturer.no
PS: Hvis du vil lese hele den utrolige historien til Martha Harper kan jeg anbefale Jane Pitt. Tilgjengelig på Amazon og sikkert andre steder også.