Agenturer.no hadde nylig en telefonkonferanse med Ole G. Klevan og Jeppe Songe-Møller i advokatfirmaet Schjødt. De jobber i Industri- og handelsgruppen i Schjødt og har ansvar for tredjemannsforhold som omfatter agentur, franchise og lisens. De er blant landets ledende eksperter på agenturloven og har i en årrekke jobbet både på hovedmann og agentsiden i en rekke saker.
Vi snakker daglig med agenter og hovedmann og ofte dukker det opp juridiske problemsstillinger rundt Agenturloven. I intervjuet med Klevan og Songe-Møller oppklarte vi flere av de vanligste problemsstillingene som vi har kommet over.
Disse inkluderer:
Avgangsvederlag
Ett av områdende hvor det fort kan oppstå konflikt mellom hovedmann og agent er spørsmålet om avgangsvederlag. Det er også et område hvor vi opplever at det er en del misforståelser og feilinformasjon. Vi spurte Klevan og Songe-Møller noen vanlige – og kanskje uvanlige – spørsmål og problemstillinger rundt avgangsvederlag.
– Hvor mye utgjør lovfestet avgangsvederlag?
Det står i Agenturloven at «avgangsvederlag skal ikke overstige et beløp som tilsvarer ett års vederlag».
Merk her at avgangsvederlaget skal være opptil tilsvarende ett års vederlag (basert på siste 3 års vederlag). Det står ikke at det nødvendigvis skal være ett års vederlag. I praksis betyr dette at ved avslutning av avtalen står hovedmannen fritt til å foreslå en sum på vederlaget som denne mener er rimelig/riktig. Dette beløpet kan da også være godt under det som tilsvarer 12-måneders vederlag – og det er opptil agenten å akseptere eller bestride det. Det oppstår med jevnlige mellomrom tvister om retten til avgangsvederlag og størrelsen på dette – særlig fordi dette er skjønnspreget.
For å fjerne enhver tvil er det mulig å spesifisere i kontrakten at avgangsvederlaget skal være tilsvarende 12-måneders vederlag. Da er hovedmannen forpliktet til å betale dette og det er ikke noe grunnlag for noe diskusjon rundt summen på et avgangsvederlag.
Om dette ikke er spesifisert i kontrakten – som oftest er tilfelle – skal størrelsen på avgangsvederlaget bestemmes basert på en skjønnsmessig vurdering av resultatene agenten har oppnådd for hovedmannen. Det er naturlig at størrelsen på avgangsvederlaget blir høyere jo lenger agenten har jobbet og hvor sterkere resultater som har blitt levert, herunder antall og volum på nye kunder samt utvikling av eksisterende kundegrunnlag.
– Hvilke muligheter har hovedmannen for å komme utenom Agenturloven og dermed slippe kravet om avgangsvederlag og andre forpliktelser?
Den muligheten er tilnærmet ikke-eksisterende. Det spiller ingen rolle hva man har kalt avtalen så lenge det er et agenturlignende samarbeid er agenturloven gjeldende. Det er dermed ikke noe mulighet for å skrive at agenturloven ikke er gjeldende i avtalen eller bruke noen finurlige definisjoner og begreper for å unngå agenturloven. Hovedmannen kan altså ikke avtale seg bort fra Agenturlovens bestemmelser hvis forholdet først må defineres (iht loven) som et agenturforhold.
– Hva om hovedmannen hevder at agenten har misligholdt avtalen? Hva skjer med rettighet for avgangsvederlag da?
Om det er snakk om vesentlig mislighold forsvinner retten til avgangsvederlag for agenten. Det neste naturlige spørsmålet blir da hva som regnes som vesentlig mislighold.
To årsaker som eksempelvis kan bli definert som vesentlig mislighold er:
- At agenten har opptrådd på en måte som har skadet brandet og renomeet til hovedmannen
- At agenten har hatt manglende aktivitet/salg
Jo tydeligere hva som regnes som «vesentlig mislighold» kommer frem i kontrakten jo lettere er det å ta stilling til om vesentlig mislighold foreligger. Det vil si at det f.eks i kontrakten kan spesifiseres et minimum salgsbudsjett og at salgstall under dette er definert som vesentlig mislighold.
Om det ikke står spesifisert så blir det en skjønnsvurdering basert på hva som kan regnes som rimelig og urimelig. Om hovedmannen hevder vesentlig mislighold fordi agenten en uke ikke har jobbet med salg vil det for eksempel normalt være en helt urimelig definisjon.
Et annet viktig moment er at hovedmannen ikke kan kansellere avtalen som lyn fra klar himmel basert på vesentlig mislighold. Om hovedmannen mener at agenten misligholder avtalen plikter han å melde fra skriftlig om dette og gi agenten en reell sjanse til å rette opp i forholdet.
– Hva om et kun tilbys en engangsprovisjon på enkeltstående salg?
Et spørsmål som har kommet er om agenter har rett på avgangsvederlag om de kun gjør enkeltstående salg uten noe påfølgende kundeoppfølging. Det vil si at agenter kun jobber med nysalg – og ikke har noe service eller mersalg i etterkant.
På dette spesifiserer Klevan og Songe-Møller at Agenturloven ikke skiller på dette, men spesifiserer klart at retten på avgangsvederlag er der når «agenten har tilført hovedmannen nye kunder eller merkbart øket omsetningen med den bestående kundekrets og hovedmannen fortsatt vil få vesentlige fordeler av dette». Om agenten kun jobber med nysalg eller bygger opp en kundeportefølje blir i den sammenhengen irrelevant. Det er viktig at agentavtalen spesifiserer hva som er agentens rettigheter og plikter i utøvelsen av agenturvirksomheten.
– Hvordan spiller kontraktslengden inn på avgangsverdlaget?
Jo lenger en agentkontrakt har vart, jo større er muligheten for at agenten har rett til avgangsvederlag av en viss størrelse (evt maks) – selvfølgelig avhengig av at lovens kriterier er oppfylt.
Eksklusivitet
Agenturer.no har også fått spørsmål om regler rundt eksklusivitet i agentavtaler. På dette området er det avtalefrihet og hovedmannen kan velge å gi eksklusivitet til en agent eller å la være. Det er også fullt mulig å sette krav – eks. budsjettkrav – for at agenten skal opprettholde eksklusivitet i et definert område.
Om agenten får eksklusivitet i et definert område gjelder dette i utgangspunktet alt salg i området – også salg som agenten ikke har vært delaktig i. Det betyr at det er viktig for hovedmannen å spesifisere eventuelle unntak i kontrakten (kjedeavtaler, nettsalg) om dette ikke er ønskelig.
Selvstendig agent vs. ansatt
En problemstilling som kommer opp fra tid til annen er hvorvidt en agent som jobber hundre prosent for en hovedmann kan bli regnet som en ansatt av myndighetene og i forholdet mellom de to kontraktsparter (med bl.a plikt for hovedmannen til å trekke skatt og betale arbeidsgiveravgift). For å ta stilling til dette vil det være av betydning om agenten driver det som normalt hører med til å drive egen virksomhet – som å ha egen telefon, adresse, evt ansatte etc.
Det som blir slått ned på er om det er selskaper som prøver å få det som er naturlige ansatte til å være agenter fordi det er fordelaktig med tanke på forpliktelser, sosiale utgifter, også videre. Om vedkommende bruker hovedmannens telefon og utstyr og jobber fulltid fra hovedmannens adresse vil en nærliggende konklusjon være at han eller hun bør regnes som en ansatt.
Agenturer og utenlandske selskaper
En annen gjenganger er spørsmål rundt kontrakt med utenlandske selskaper. Det man ofte lurer på er hvilket lands lover som skal være gjeldende i en kontrakt med en utenlandsk hovedmann og en norsk agent. Svaret er at det er kontraktsfrihet og begge deler er mulig. Det vil da ofte fungere slik at begge parter ønsker å ha sitt hjemlands lovverk som gjeldende i kontrakten. For norske agenter er det anbefalt, så langt det er mulig, å få en kontrakt som baserer seg på norsk lov.
Om det ikke står noe om lovvalg i kontrakten vil det mest sannsynlig være norsk lov som er gjeldende ved en eventuell tvist (noe som ble resultatet i en konkret sak i dom inntatt i Retstidende 2006 side 1008).
Har du spørsmål eller innspill om temaene i denne artikkelen så ta kontakt med oss så vil vi oppdatere artikkelen jevnlig med ny informasjon.
