Advokat Ingar Håland ble uteksaminert fra Universitetet i Oslo i 1990 og var dommerfullmektig fra 1990-1992. Han har etter det over 25 års erfaring som advokat og har ført flere saker for retten med krav på avgangsvederlag, alle ganger med godt resultat. Han har kontorer i Sandefjord, men betjener hele landet.

Avgangsvederlag etter agl. § 28 er en kompensasjon til agenten for den verdi han gjennom sitt arbeid har tilført hovedmannen. Avgangsvederlag etter agl. § 28 kommer i tillegg til etterprovisjon etter agl. § 11 nr. 2.

Vilkårene for avgangsvederlag

Vilkårene for å kreve avgangsvederlag er:

1. at kontraktsforholdet er opphørt
2. at agenten har tilført hovedmannen nye kunder eller merkbart har øket omsetningen med den bestående kundekrets
3. at hovedmannen etter kontraktsopphøret har vesentlige fordeler av de nye kundene eller av den økte omsetningen med det eldre kundegrunnlaget
4. at det er rimelig at agenten får avgangsvederlag

Jeg vil i det følgende kommentere nevnte vilkår noe nærmere:

Ad pkt 1): Agenten har krav på avgangsvederlag både ved oppsigelse av en tidsubestemt kontrakt og når kontraktstiden løper ut i en tidsbestemt kontrakt.  Retten til avgangsvederlag faller likevel bort hvis:

1. agenten vesentlig har misligholdt kontrakten og hovedmannen av den grunn hever eller sier den opp
2. agenten selv sier opp avtalen uten at dette skyldes hovedmannens forhold, eller om agenten overdrar agenturavtalen til andre.

Delvis opphør gir ikke rett til avgangsvederlag, men dette kan føre til at agenten sier opp hele avtalen og dermed utløser krav om avgangsvederlag . Han må da vise til at oppsigelsen skyldes hovedmannens forhold.

Ad pkt 2) «nye kunder»: Dersom agenten har medvirket til å skaffe kunden, anses agenten å ha tilført den nye kunden. Det har da ingen betydning om hovedmannen også har medvirket til innbringelsen av kundeforbindelsen. Tidligere kunder som agenten gjenoppretter kontakt med, regnes som nye kunder. Hvis agenten får kunden til å kjøpe et nytt produkt er han også å anse som ny kunde.

«Bestående kundekrets»: Det økede omsetningsvolumet med den bestående kundekrets må vurderes ut fra kundekretsen sett under ett.  Hvis det ikke har vært økning i det totale omsetningsvolumet kan agenten altså ikke kreve avgangsvederlag etter dette alternativ.

Ad pkt 3): At hovedmannen har vesentlige fordeler av agentens innsats er bakgrunnen for bestemmelsen om avgangsvederlag. Hovedmannen ville fått en tilfeldig berikelse ved å overta verdien av det agenten har skapt uten å betale avgangsvederlag.

Det er ikke et vilkår at hovedmannen faktisk oppnår en økonomisk gevinst. Avgjørende er om han ville fått vesentlige fordeler av agentens innsats dersom han opptrer på en saklig måte. Om hovedmannen usaklig velger å ikke utnytte kundegrunnlaget anses han likevel å ha oppnådd vesentlige fordeler.

Ad pkt 4): Vilkåret om at avgangsvederlag må fremstå som rimelig henviser til en bred skjønnsmessig rimelighetsvurdering. Det er først og fremst agentens tap av provisjon som vil gjøre avgangsvederlag rimelig. Hvis agenten er pålagt en konkurranseklausul vil det være et sterkt moment for at det er rimelig at han skal få et avgangsvederlag.  Men hvis agenten selger samme varer til samme kunder for en ny hovedmann vil avgangsvederlag være mindre rimelig. Avgangsvederlaget kan da reduseres eller helt falle bort. For øvrig er avtalens varighet, sparte driftskostnader og agentens investeringer momenter ved rimelighetsvurderingen.

Beregning av avgangsvederlaget

Hvis ovennevnte vilkår for å kreve avgangsvederlag er oppfylt må størrelsen på avgangsvederlaget fastsettes.

Første fase:

Først må man beregne provisjon av nye kunder og/eller intensivert handel med gamle kunder de siste 12 månedene av kundeperioden. Deretter må man beregne varigheten av kundekretsen og til slutt diskontere den tapte provisjonen til nåtidsverdi.

Andre fase:

Når man har kommet frem til en sum som nevnt over skal det foretas en rimelighetsvurdering. Det er imidlertid sjeldent at beløpet korrigeres av rimelighetshensyn.

Tredje fase:

Til slutt skal summen prøves i forhold til maksimalgrensen på et års vederlag. Dette beløp beregnes på grunnlag av agentens gjennomsnittlige vederlag de seneste fem årene. Man summerer altså vederlagene de siste fem år og deler det på 5. Har avtalen vart kortere tid enn fem år, beregnes det på grunnlag av det gjennomsnittlige vederlaget i perioden.

Et krav på avgangsvederlag kan se slik ut:

«Herved fremsettes følgende krav på avgangsvederlag etter agl. § 28:

Provisjon av nye kunder og/eller intensivert handel med gamle kunder over de siste 12 månedene av agenturperioden:

kr. 1.000.000

Beregnet varighet av kundekretsen er 3 år,

fraflyttingsprosenten settes til 20 %:

1. år (kr. 1.000.000 x 0,8) kr. 800.000
2. år (kr. 800.000 x 0,8) kr. 640.000
3. år (kr. 640.000 x 0,8) kr. 512.000

Totalt tap av provisjon: kr. 1.952.000

Diskontering til nåtidsverdi (skjønnsmessig satt til 10 %)

Kr. 1.952.000 x 0,9: kr.  1.756.800

Dette gir et tall som tilsvarer faktisk godtgjørelse på kr. 1.756.800.

Etter agenturl. § 28, 3. ledd skal avgangsvederlaget ikke overstige et beløp som tilsvarer ett års vederlag. Dette beløpet beregnes på grunnlag av handelsagentens gjennomsnittlige vederlag de seneste 5 årene. Gjennomsnittlig vederlag de fem siste årene utgjør kr. 950.000, se vedlegg. På denne bakgrunn fremsettes det krav om avgangsvederlag på kr. 950.000»

Frist for å kreve avgangsvederlag

Agenten mister sin rett til avgangsvederlag hvis melding om at krav på avgangsvederlag vil bli fremsatt, ikke sendes innen ett år fra avtalen opphørte.

Gjelder loven hvis agenten selger software eller skybaserte tjenester?

Etter agl. § 1 gjelder loven «varer». Tjenesteavtaler faller dermed utenfor loven. Standard software, som markedsføres i mange eksemplarer, må regnes som varer og komme inn under loven. Individuelt utviklede programmer må derimot regnes som tjenesteytelse og faller utenfor loven.

Likeledes antar jeg at f.eks et standard skybasert regnskapsprogram, som markedsføres i mange eksemplarer, regnes som en vare som omfattes av loven. Skybaserte tjenesteavtaler faller derimot utenfor loven.

Skrevet av Advokat Ingar Håland